Change size of text Print

"Aquaculture, not the Internet, represents the most promising investment opportunity of the 21st Century."

- Peter Drucker, Management Expert & Economist

2013-12-19

Slimede sækdyr kan måske blive en milliardindustri

Høstingen av tunikater som ble satt ut i havet for et halvt år siden er i full gang. Havets ugress kan bli et nytt oppdrettseventyr.

Forsker Christofer Troedsson i Uni Research er en av dem som endelig er i gang med en storskala pilot for høsting av sekkedyr. I bakgrunnen heises de opp i en kum med ferskvann. Foto: Camilla Aadland


- Produksjonen så langt er over all forventning, sier forsker Christofer Troedsson i Uni Research.

Med utsikt til fjord og fjell jobber åtte personer intensivt i to uker med å hente opp 30 tonn sekkedyr som vaskes, presses, tørkes og males om til dyre- og fiskefôr.

- Dette er veldig spennende. Vi har gått fra småskala forsøk til en storskala pilot, forteller Troedsson.

En plage for båteiere

Han er en av dem som for noen år siden så potensialet i de slimete sekkedyrene som i alle år har vært en plage for blant annet skjelldyrkere.

Sekkedyrene, eller tunikatene, finnes i alle havområder over hele verden. Når vannet er fjernet, består de av 55 prosent protein, i tillegg til at de er det eneste dyret som produserer cellulose. Dermed kan de på sikt brukes til både fôr og biobrensel.

Thorolf Magnesen, professor i havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB), synes det er svært spennende å jobbe med tunikatene. Foto: Camilla Aadland


- Dette handler om å produsere marint protein lavt nede i havets næringskjede. I dag brukes gjerne annen type fisk, som ligger høyt i næringskjeden. Sekkedyrene spiser alger og mikroorganismer som flyter forbi.
Vi har med andre ord tatt en organisme som vanligvis representerer et problem, og snudd det til noe positivt, sier Thorolf Magnesen, professor i havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Prøver seg frem

Håpet er å lage stor industri av dette. Med seg på laget har Uni Research og UiB blant annet Forskningsrådet, som har støttet prosjektet med flere millioner kroner og BTO, som hjelper til med kommersialiseringen.

I Rongsundet i Øygarden har forskerne plassert ulike strukturer, som tau med plater og netting for å finne ut hva som gir flest sekkedyr, og dermed mest biomasse. Formålet er i første omgang å lage fôr til drøvtyggere og laks i samarbeid med blant annet Felleskjøpet og Ewos.